Jeg har fått et par spørsmål om å skrive litt om forskjellen mellom vegetarisk og vegansk kosthold - nå er ikke jeg noen ekspert på vegansk mat; jeg er ikke veganer selv om jeg hovedsaklig lager vegansk mat hjemme.
Først litt om definisjoner: en vegetarianer spiser ikke dyr (og det inkluderer selvfølgelig fisk). Det finnes flere ulike grupper av vegetarianere: lakto-ovo vegetarianere spiser både egg og melkeprodukter, og utgjør den største gruppen av vegetarianere i Norge. Lakto-vegetarianere spiser melkeprodukter (de fleste indiske vegetarianere tilhører denne gruppen), ovo-vegetarianere spiser egg - og veganere spiser ingen animalske produkter i det hele tatt. Med andre ord, en veganer er også vegetarianer - mens en vegetarianer ikke nødvendigvis er veganer. De fleste veganere prøver også å unngå dyreprodukter i kosmetikk og klær (som silke, ull, dun og selvfølgelig skinn). Jeg ser på veganisme mer som en livsstil, og vegetarisme som et kostholdsvalg.
Når man er vant til å lage vegetarisk mat er det egentlig nokså enkelt å gå over til vegansk: soya-, ris- og havremelk kan erstatte kumelk, det er ikke spesielt vanskelig å bake uten egg, og man kan selvfølgelig spise alt mulig av grønnsaker, frukt, bær, sopp, bønner, linser og kikerter, kornprodukter, nøtter og frø, soya og tofu, urter og krydder. Utvalget av vegansk ferdigmat tilgjengelig i Norge er ikke særlig imponerende, men i helsekostbutikker kan du blant annet få tak i burgere, pølser, vegansk "kjøtt"pålegg - og selvfølgelig falafel. De fleste vanlige matbutikker har soyamelk og rismelk, mange har også soyayoghurt (jeg syns Sojade smaker klart best), soyadesserter, havrefløte, og eggerstatningen No Egg som er grei å bruke i mange typer bakst.
Når det gjelder matlagning, så er kanskje ost (eller mangelen på sådan) den største utfordringen, i alle fall for meg. Det finnes soyaalternativer til ost, men ingen av de jeg har testet har vært noe særlig imponerende på smak - syns jeg, da. Prøv deg fram - smak og konsistens på de ulike soyaostene varierer veldig, og forhåpentligvis finner du vegetabilsk "ost" du liker.
Som veganer trenger man tilskudd av vitamin B12. Å ta B12 er fryktelig viktig, og absolutt ikke noe du kan sluntre unna - mangel på vitamin B12 kan gi anemi og alvorlige skader på nervesystemet. Noe vegansk mat er beriket med B12 (for eksempel visse typer soyamelk), men jeg mener du uansett bør ta tilskudd med mindre du er usedvanlig flink til å passe på at du får i deg dagsbehovet for B12 (2-3 μg) gjennom beriket mat. En veganer må tenke litt over hva han putter i munnen, et variert kosthold er nødvendig for at man skal være sikker på å få i seg alt man trenger av vitaminer og mineraler (men det gjelder forsåvidt andre vegetarianere og kjøttetere også). Vær spesielt obs på vitamin D og kalsium, og til en viss grad jern. Enkelte matvarer er tilsatt vitamin D, men i likhet med resten av Norges befolkning kan veganere trenge tilskudd om vinteren (eller eventuelt ta solarium noen minutter en gang i uken i vinterhalvåret, siden vitamin D produseres i huden når den eksponeres for sollys). Mer om ernæring for veganere her.
Noen bekymrer seg for om veganere får i seg nok proteiner, men spiser man variert og noenlunde sunt, og inkluderer et par bra proteinkilder hver dag (som bønner, linser, kikerter, quinoa, seitan, soya, nøtter og frø) er det absolutt ikke noe problem å dekke dagsbehovet for proteiner.
Den store forskjellen? Man leser innholdsfortegnelser litt mer nøye (og lærer flere e-numre utenat!) Kjøper mindre ferdigmat, og lager mye mat fra grunnen av. Å spise vegansk hjemme er ikke noe problem i det hele tatt, men ute i verden blir det litt mer komplisert: norske kaféer og restauranter har som regel lite å velge i for vegetarianere, og vil man ha vegansk mat er utvalget enda mer begrenset.
Noen spørsmål til dere som har gått fra vegetarisk (eller rett fra omnivor) til vegansk kosthold: hva var de største utfordringene (om noen) med overgangen til å bli veganer? Endret du kostholdet ditt over tid, eller kuttet du tvert bruken av alt animalsk? Og til slutt: vegetabilsk ost - bruker du det, eller dropper du ost fullstendig? Eventuelt noen typer du kan anbefale?
Wednesday, 15 April 2009
Vegan versus vegetar
Subscribe to:
Post Comments (Atom)
Posts
27 comments:
Jeg kuttet egg og melk ganske brått. Jeg ville prøve å være veganer en uke, men da uka var slutt hadde jeg ikke lyst til å gå tilbake til lakto-ovotilværelsen, siden da har jeg ikke gått tilbake. Klær og andre produkter hadde jeg begynt å kjøpe jeg uten animalske produkter fra før av.
Jeg gidder ikke finne noe som erstatter ost, jeg har slått meg til ro med at det ikke finnes. Men det betyr ikke at jeg har funnet annen mat som gleder meg like mye som mat med ost gjorde før. Og det er jo det som teller.
Det vanskeligste er å spise ute, men selv det går an om man sjekker ut menyer på forhånd og spør restaurantansatte om de kan ordne noe til deg. Det verste med overgangen var vel bare å stole på at dette gikk bra og at jeg ikke kom til å bli en særing som ikke spiste noe. Da jeg overkom den mentale barrieren, var det faktisk veldig lett. Og jeg føler at jeg aldri noensinne har tatt et bedre valg.
Den største utfordringen med å gå over til en ren vegetarisk diett er vel å gi slipp på alle bindingene til animalsk mat og tradisjonene vi har knytta til dem, som egentlig ikke har så veldig mye med maten i seg selv å gjøre. For min del tok det tid.
Jeg bruker vegetarisk smøreost, og så har jeg begynt å like vaffeljernostesmørbrød med Tofutti-cheddaren, men ellers er det blitt mindre. Den egner seg forresten også til vegansk philly cheesesteak.
Kaja: Det var egentlig sånn jeg også begynte å spise mer vegansk - jeg "skulle bare prøve" noen uker, og så fant jeg ut at jeg trives bra med å spise mer vegetabilsk.
Jeg er i grunnen helt enig i det du sier om ost - jeg er generelt ikke noe glad i "erstatningsprodukter", og kjøper lite av det, klarer meg veldig bra med det jeg finner i vanlige butikker (Men syns det er artig å prøvesmake de veggisproduktene som finnes =)
Det er ikke så mange år siden det var temmelig vanskelig å få noe vegetarisk å spise på kaféene her i landet, nå er jo tilbudet stort sett ganske bra (i allefall i byene) - jeg vil tro det er en utvikling som fortsetter, og at vegansk mat også blir stadig mer vanlig. Håper jeg!
Heidi: Det gjelder nok veldig mange. Og som fersk vegetarianer / veganer blir man gjerne utsatt for et visst press fra omgivelsene; "Skal du ikke ha pølse / ostekake / gelégodis / pinnekjøtt på julaften, kom igjen ta deg nå en bit, trenger ikke være fanatisk heller" - dét tror jeg nok kan være problematisk for en del.
Tofutti cheddar er jeg sannelig ikke sikker på om jeg har prøvd - skal en tur på Kinsarvik i dag og hamstre bønner (!) så kanskje jeg finner noe annet stæsj å teste også =)
Bare så du er forberedt, den har en bismak av plast ;)
Hehehe! Syns soyaostene har en tendens til å smake lettere syntetisk, ja. Smakte soyaost (husker ikke hvilken) for første gang i Canada i sommer - ble skikkelig giret når jeg fant fryktelig mange soyaoster og andre veganske produkter på et supermarked, osten så kjempegod ut så jeg prøvesmakte med en gang jeg kom ut i bilen igjen =D (Ble skuffet da, ja! Hehe)
Jeg ble også veldig skuffa første gang jeg smakte soyaost - eller fastostvariantene, smøreost syns jeg fungerer greit - men nostalgien tok til slutt overhånd; Noen ganger er det nødvendig med smelteost =D Det er vel kanskje noe i at det kanskje smaker litt bedre etter hvert som man glemmer hvordan melkebasert ost smaker, dog, det burde være mulig å lage noe litt mer velsmakende enn det som er på markedet i dag...
Det tror jeg nok stemmer - jeg mener for eksempel bestemt at Hälsans Kök - burgerne smaker omtrent helt likt vanlige hamburgere (faktisk litt *for* likt) - mens kjøttetere som prøver dem syns de smaker veldig soya =)
For min del trenger ikke soyaosten smake *ost*, jeg har lyst på noe som smelter og kan brukes i ostesmørbrød og ovnsretter - men det er jo en fordel om den ikke smaker direkte vondt, da, hehe!
Til dere som er veganere; har dere prøvd quorn? Det nye sopp-produktet? Bruker dere dette?
http://www.quorn.no/
Quorn inneholder egg, så nei.
Den største utfordringen, hmmm.. å spise ute. Det er også en utfordring å hele tiden bli utsatt for spørsmål, eller anklager. Det er ikke alle som synest om den veganske livsstil. Mange vil bare diskutere for å overbevise om at jeg er gal, det synest jeg er ganske slitsomt og irriterende.
Jeg endret kostholdet fra vegetarianer til veganer på ca ett år. Da hadde jeg vert vegetarianer i 6 år. Tenkte egentlig aldri over at nå vil jeg bli veganer, jeg bare startet med å kutte ut melkeprodukter, siden egg, og tilslutt E-stoffer osv, fordi det føltes mer naturlig for meg.
Jeg har prøvd de fleste vegetabilske ostene jeg har funnet, og har enda ikke funnet en jeg liker. Har prøvd ostene i sauser, på pizza, på brød osv. Men uten at det smakte noe godt. Har detfor kuttet det ut. Heller ikke smørostene har falt i smak, men smørost har jeg aldri likt. Jeg må innrømme at jeg savner Norvegia på brød og pizza.
Merkelig det der, at så mange forventer at en vegetarianer til enhver tid skal ha lyst til å diskutere kosthold og ernæring, hva vi spiser og ikke spiser, og hvorfor vi velger bort kjøtt og fisk osv. Men på meg virker det som om det de siste årene har blitt vanligere, mindre "sjokkerende", =) å være vegetarianer - det har blitt flere vegetarianere i Norge, og mange kjenner minst én.
Det at folk blir mer vant til vegetar-tankegangen gjør nok at de etterhvert vil se på veganisme som mindre "ekstremt" enn det mange gjør i dag - vil jeg tro. =)
Jeg har tenkt mye på å gå over fra vegetarisk til vegansk kosthold, siden jeg synes det er like ille å støtte melk- og eggindustrien som kjøttindustrien. Men jeg føler det må masse planlegging til, i tillegg til at samboeren min hadde klikket i vinkel... Han synes det er ille nok at jeg ikke spiser kjøtt (han nekter å lage sin egen mat).
Jeg tror det må skje gradvis hvis jeg velger å "gå over". :) Jeg er ikke bekymret for å ikke få i meg alle næringsstoffene jeg trenger, og jeg spiser allerede ganske variert, med erter, bønner, nøtter og linser (mye takket være denne bloggen!) Har faktisk prøvd en "vegansk uke", og det gikk overraskende bra.
Jeg leste denne artikkelen i dag: http://www.side2.no/helse/article2605911.ece
Hva synes du om den? Jeg opplever her at vegetarianere blir litt svartmalte, fordi vi visstnok velger bort "en rekke matvarer...". Å være vegetarianer er jo ikke synonymt med å være sunn!
Takk for link til artikkel! Leste en lignende artikkel for en stund siden, men den var mye mer negativt vinklet. (Men det er temmelig drøyt når legen som blir intervjuet uttaler at "barn og ungdom bør frarådes å være vegetarianere" - dét er et nokså ignorant utsagn!)
Jeg mener helt klart det er viktig å være obs på at enkelte (kanskje særlig unge) som velger å bli vegetarianere *kan* ha spiseforstyrrelser og bruke vegetarisme som en "unnskyldning" for å slippe å spise enkelte matvarer (som feite pølser osv) og for å slippe å spise i visse situasjoner ("nei takk, jeg kan ikke spise dette, jeg er jo veggis"). Jeg mener på ingen måte at man blir spiseforstyrret av å være vegetarianer (!), men at personer med spiseforstyrrelser kan finne på å bruke vegetarisme som alibi for å slippe unna matvarer og måltider. Jeg vil tro en del ikke nødvendigvis er vegetarianere engang.
(En ting jeg reagerer på med denne artikkelen er at de igjen trekker fram myten om "proteinkombinering" og proteinkvalitet. Grrr!)
Hvis samboeren min hadde nekta å lage sin egen mat, tror jeg at jeg hadde "klikka i vinkel" ;)
Den artikkelen var jo et kongeeksempel på dårlig kildevurdering.
Det er jo ikke akkurat overraskende at noen som representerer Opplysningskontoret for meieriprodukter uttaler at det er vanskelig å ha et bra kosthold når man dropper melk, hehe =)
"Hvis samboeren min hadde nekta å lage sin egen mat, tror jeg at jeg hadde "klikka i vinkel" ;)"
Skriver under på denne! For øvrig synes jeg ikke det krever masse planlegging i det hele tatt.
Den artikkelen var helt på jordet. Den var et eksempel på medias sedvanlige problemer med å forstå korrelasjoner og årsaksretning. De med spiseforstyrrelser bruker vegetarisme som en unnskyldning for å ikke spise, det er jo ikke slik at de blir spiseforstyrret av å ikke spise kjøtt.
"De med spiseforstyrrelser bruker vegetarisme som en unnskyldning for å ikke spise, det er jo ikke slik at de blir spiseforstyrret av å ikke spise kjøtt" - Nettopp.
Og som sagt, det er drøyt når "fagpersoner" kommer trekkende med myten om proteinkombinering. Da mister de rimelig mye troverdighet hos meg, i allefall.
Tror mange er nærmest hjernevasket av kjøtt og meieri-industrien. Kjøtt og melk er jo en stor del av gammelt Norsk kotshold - og følgelig har de som produserer det stor makt. De er livredde for at folk skal spise mindre kjøtt (=de taper penger) - derfor driver de proganda med at det er mangelfullt og nærmest farlig å leve vegetarisk. Og folk tror på det, for hvordan kan en så stor industri fare med løgn?!
De som derimot lever på ferdigmat... lyst brød med nugatti til frokost, et par skoleboller fra 7eleven til lunsj, hamburger fra McDonalds til middag, kanskje en grandis til kvelds... de får i seg aaalt de trenger de. hehe
Det er skremmende hvor lite gjennomsnittet vet om ernæring.
Ja, ikke sant? Kikket i en brosjyre fra Prior nylig, den het "Sunn hverdagsmat", og ingrediensene i en av "oppskriftene" var ferdige kjøttboller fra Prior, pasta, EN løk, og et glass ferdig tomatsaus. Sunn hverdagsmat, jada! =D
Nordmenn spiser i gjennomsnitt ynkelige 118 gram (!!!) grønnsaker per dag, inkludert poteter. Likevel får Opplysningskontoret for kjøtt (dvs de største kjøttprodusentene) mange millioner årlig i statsstøtte for å oppfordre oss til å proppe i oss stadig mer kjøtt. Komplett galskap.
Veldig mange veggiser jeg kjenner spiser type kjøtterstatnings-mat det meste av tiden, altså spiser de den samme maten som kjøttetere. F.eks. soyapølse og potetstappe, lasagne, rødbetkaker med kokte poteter og grønnsaker osv. Tror ikke det er så veldig lett for disse veggisene å gå over til veganermat, for man må jo tenke helt annerledes.
Da jeg var veganer brukte jeg ikke erstatninger noe særlig, verken for kjøtt, ost eller egg (da mener jeg fake-ett-eller-annet). Det funket fint det.
Det var et veldig godt poeng, og det har jeg egentlig ikke tenkt over før! Kommer selvfølgelig veldig an på hvor godt man liker å lage mat, hvis man skal leve på kjøtterstatningsprodukter blir utvalget av veganermat rimelig begrenset (Må bli temmelig dyrt også, i lengden?). (Jeg tenker liksom at alle liker å stå på kjøkkenet og lage mat, men det er muligens ikke sånn det er, nei =)
Maltekstrakt er jo en effektiv (dog ikke så velsmakende for de fleste) måte å få i seg B12 på
Jeg vet maltekstrakt inneholder noen B-vitaminer, men er du sikker på at det inneholder B12 også?
Den britiske versjonen (Marmite) gjør i hvert fall det. Jeg hørte det fra en britisk vegetarianer, og det bekreftes her: http://en.wikipedia.org/wiki/Marmite#Nutritional_information
Ja, Marmite er tilsatt B12 (vitaminet fins ikke naturlig i gjærekstrakt) - mens Vegemite (den australske varianten av Marmite) ikke er tilsatt B12. Norske myndigheter er vel generelt ganske forsiktige med å tillate tilsetning av vitaminer / mineraler i mat, mens det er mer vanlig i UK.
Har testet Marmite / gjærekstrakt - og syns det smaker ...ganske interessant! Egentlig en veldig grei B12-kilde hvis man takler smaken - man kan jo eventuelt importere noen bokser fra UK :-P
Jeg har vaert allergisk for proteinene i egg og melk hele livet saa da jeg ble vegetarianer, var det rett over paa et vegansk kosthold. Ost har jeg aldri hatt noe forhold til, saa det var aldri vanskelig aa leve uten, men selv for meg har ingen av de faste osteerstatningene slaatt an. Mange jeg har snakket med hevder at de foeler seg svake og har lite energi om de ikke spiser animalske produkter. Jeg kjenner ikke til hvor gode de har vaert til aa sette sammen variert kost, men jeg har aldri foelt noen forskjell. Sojamelken jeg bruker er tilsatt B12 og jeg lager all mat og baker broed fra grunnen av - det tar litt tid men det er koselig og avslappende aa lage mat (bedre enn tv) og det smaker jo saa mye bedre. Mitt stoerste problem har vaert folks holdninger. Landbruksorganisasjonene i Norge har enorm makt, og mange ernaeringsfysiologer er ikke villige til aa inroemme at man kan klare seg uten animalske produkter. Da foreldrene mine motsatte seg vegetarianismen min da jeg var i trettenaarsalderen ble de stoettet av baade leger og ernaeringsfysiologer. Saerlig for konfliktsky, varsomme og lite krangleglade mennesker kan alle de ufrivillige angrepene fra familie og andre bli veldig tunge. Og middagsinvitasjonene stopper ofte braatt. Dette kan vaere veldig toeft. Har man ikke naere venner og en partner som stoetter deg kan man bli veldig alene. Heldigvis har jeg en veganvennlig partner som er glad i aa lage mat hjemme men det har ikke alltid vaert slik.
At landbruksorganisasjonene og kjøttprodusentene har mye makt er det liten tvil om! "Opplysningskontoret" for kjøtt er vel skrekkeksempelet på propaganda fra den kanten.
Tror helt sikkert det kan være utrolig tungt å være ung veggis i fjortisalderen - når man bor hjemme er man temmelig avhengig av foreldre som støtter - eller i det minste ikke motarbeider - det faktum at man vil leve vegetarisk... Jeg har ingen andre veg*nere i omgangskretsen, og det er klart at man iblant kan føle seg litt alene som veggis omgitt av omnivore (enda en av grunnene til at jeg syns det er flott å blogge - "treffer" så mange kjekke veggiser her!;o)
Post a Comment